Roman af Alexander L. Kielland
Fjerde Oplag.
Kjøbenhavn, Gyldendalske Boghandels Forlag (F. Hegel & Søn).
Fr. Bagges Bogtrykkeri, 1890.
Denne boken er en elektronisk utgave av Alexander L. Kiellands (1849-1906) bok «Garman & Worse». Den er skannet fra andre bind i en utgave av Kiellands samlede verker fra 1899. Men boken er nok trykt med de samme plater som fra en selvstendig utgivelse av boken i 1890. Boken ble først utgitt i 1880.
Boken er skannet inn ved Institutt for datateknikk og telematikk ved Norges tekniske høgskole. Tekstgjenkjenningen er gjort med OCR-programvaren «Recognita Plus» versjon 2.00.CB4, på en UMAX UC630 MaxColor scanner. Skanning og korrekturlesing har jeg gjort i juli og august 1995.
Korrigeringer i denne elektroniske versjonen i forhold til originalen, er:
Kap 2; nu slog du dig!» rettet til «nu
Kap 2; Flying fish rettet til Fish
Kap 3; havde forstyrer Skolefreden rettet til forstyrret
Kap 3; Grosererens Kontor i Byen rettet til Grossereren
Kap 5; ganske særdeles maver rettet til mager
Kap 5; hendes Læber vare smalle rettet til smale
Kap 5; til Garmans, Siden havde rettet til Garmans.
Kap 5; den bratte Fjdelskrænt rettet til Fjeldskrænt
Kap 6; røde Glo Lampevægen rettet til Glo i
Kap 9; forsikkrede Fuldmæktigen rettet til forsikrede
Kap 9; Fuldmæktigen, men det» rettet til «men
Kap 9; ivrigt, hvad der rettet til «hvad»
Kap 10; sagde Worse halvt alvorllg. rettet til alvorlig.
Kap 11; prøvende næsten rettet til prøvende, næsten
Kap 11; Medarbeider Kandidat rettet til Medarbeider, Kandidat
Kap 15; villet allarmere dig. rettet til alarmere
Kap 15; den unarturligt slette rettet til unaturligt
Kap 16; en liden Stund,-- rettet til Stund, --
Kap 16; førte Veien. gennem rettet til Veien, gjennem
Kap 17; Unge Konsulen tænkte paa de Tider rettet til Unge-Konsulen
Kap 17; «Leve Morten W Garman!» -- hip rettet til Garman! --
Kap 19; en glædelig Overralskelse rettet til Overraskelse
Kap 20; er du sint på mig? rettet til mig?»
Kap 22; Din Fader derimod-- » rettet til derimot --»
Kap 25; Rachel Garman. rettet til Rachel Garman.»
Kap 26; Trods Men rettet til Trods. Men
Kap 27; sig bort. det rettet sig bort. Det
Ellers er der noen danske skrivemåter som ikke er gjennomført, og som sikkert skriver seg fra danske typografers feillesing av et håndskrevet manuskript. Blant disse er «Jordvej», «Fejl», «rejste» og «Arbejdsstok». Det er typisk at disse er forvekslinger av «i» og «j», og at de gjerne opptrer i grupper.
Dobbel bindestrek brukes istedenfor tankestrek. Kursiv er markert med skråstrek; det skulle gå frem av sammenhengen hva som er start og stopp på det som er satt i kursiv. Merk at det er store og inkonsistente ulikheter på om tegn som står inntil det som er satt i kursiv også står i kursiv. Jeg har valgt å markere det slik det er satt i boka. Sperret skrift er markert med understrek mellom bokstavene i ordet.
Bruken av apostrofer for genitiv virker litt tilfeldig. For eksempel brukes både «Johnsens» og «Johnsen's»; både «Worse's» og «Worses». Det virker som om «'s» kun er ment brukt i tilfeller der ordet som står i genitiv slutter med en s-lyd, og ved genitiv av uttrykk som består av flere ord («Garman & Worse's kontorer» og «Jacob Worse's Raad»). Jeg har valgt å la det stå som det står, til tross for at det er inkonsistent.
Av en eller annen grunn lar Kielland Jyden Per Karl si «inte» i stedet for «ikke». Men det er da bare svensk som bruker «inte»? Danske dialekter bruker da ikke dette? Vel, det er brukt konsistent, så jeg lar det stå som det står.
Dernest er der tidvis brukt alternative former, så som «Trap» og «Trappe». Videre brukes konsistent «Sø» om havet, mens det skrives som «en Sjø» når det betyr en bølge.
I kapittel 23 brukes «sølverne», men jeg vet ikke hva som er ment her, sannsynligvis er det «sølvrene», men jeg har valgt å ikke rette det.
I boken er det brukt gåseøyne for å markere tale, mens i denne elektroniske utgaven brukes vinkeltegn, hovedsaklig fordi tegnsettet som brukes (ISO-8859-1, kalt Latin-1) ikke har disse tegnene. Boken bruker «doble komma» foran tale, og hevede, doble, omvendte (rotert 180°) komma for å avslutte tale. Siden Latin-1 ikke støtter disse tegnene, og tilnærmelser som ,,hallo'', "hallo" og ``hallo´´ ikke er særlig fristende, har jeg brukt vinkeltegn istedet. Jeg har valgt å sette disse tegnene etter moderende norsk typografisk skikk, dvs pekende ut fra det som er innrammet.
Trondheim, 26 august 1995
Anders Christensen
[email protected]
